tirsdag 6. september 2011

Analyse av ag hopp-debuten

Hva jeg ser på videoen:
Kalle virker ikke å være i jobbmodus og forstår ikke hva han skal gjøre. Han følger ikke handlingen min, tar ikke hindrene, og i tillegg blir jeg helt satt ut etter at andre forsøk på å starte gir hindervegring på andre hinder og gir opp. Resten av tiden inne på banen ble det derfor bare noen halvhjertede forsøk på å få han med meg.

Hva vi gjorde før vi gikk inn i ringen: 
Halvannen time før vi hadde oppmøte tok jeg han ut av bilen og kjørte en liten økt med sirkeltrening og slalom på "schäferbanen" ved siden av det store utstillingsområdet. Det var ingen andre forstyrrelser tilstede, og vi hadde en bra treningsøkt hvor Kalle var med hele tiden og jobbet slik han pleier.

Deretter ble han liggende i bilen et par timer eller noe til jeg var ferdig med briefingen. Luftet han på vei fra bilen til banen. Lekte litt med drakampleke og tok noen korte runder med sirkeltrening utenfor ringen mens vi ventet på at det skulle bli vår tur.

Da det ble vår tur tok jeg av treningsvesten og gav til Emma. Deretter gikk vi inn i ringen, tok av halsbåndet og stilte han opp mot første hinder slik at han hadde rett linje til hopp hinder nummer to. Så gikk jeg fram og startet han. Hadde briefet et foranbytte mellom hinder 2 og 3 (flatpølsa). Videre forløp er dokumentert på videoen:)

Mulige årsaker til at vi havnet i uføret:

Nytt miljø
Kalle er generelt påvirket av nytt miljø og stresser seg lett opp i nye omgivelser. Spesielt der det er andre hunder tilstede, men også hvis han f.eks er med på hoteller og lignende. Han har vært med på noen utstillinger og stevner, og da er det alltid mye stress og piping når han ser andre hunder.

Jeg tror hovedårsaken til at det gikk som det gikk var at miljøet ble for mye for han. Han ble tatt ut av bilen og måtte nesten rett inn i ringen, og fikk egentlig ikke tid til å venne seg til miljøet. Viktigheten av det så jeg dagen etter da jeg tok han med tilbake for å trene på miljø. Satte meg på en stol 50-60 unna ringene og belønnet han for å bare være i ro. Det tok 40 minutter (!) før han roet seg (la seg ned) og pustet rolig. Etter en ny pause i bilen ble han tatt ut igjen og denne gangen roet han seg etter få minutter.

Tiltak:
  1. Oppsøke utstillinger og stevner for å trene på miljø. Er påmeldt til Sortland og melder sannsynligvis på til Tromsø 25. september også. Førstepri blir å trene på miljø, men sannsynligvis blir vi å starte uansett. Vurderer Bodø i slutten av november også.
  2. På konkurranser må han få tid til å bli kjent med miljøet før start. Kommer til å bruke bur på konkurranser der det er naturlig/hensiktsmessig, f.eks innendørs.
  3. Variere treningssted og trene der det er forstyrrelser, f.eks parkeringsplasser, parker etc.
Nye hindere 
Vi har trent mye på samme type hindre, og har ikke vært flinke nok til å variere. Har tenkt på det før og har delvis gjort noe med det ved å trene hos Senja HK (1 gang bare) og på Ragnvalds hindere med hindergeneralisering i tankene. I tillegg stod de to første hindrene på tvers, og det er ikke noe vi har trent mye på. Men generalisering kan man bare gjøre for lite av:)

Tiltak:
  1. Trene mer på hindere borte. Her kan jeg kjøre til hundeklubbene i nærområdet og trene, men også trene på konkurransene hvis muligheten byr seg.
  2. Trene mer med hindere på tvers og fra ulike vinkler. 
Nye rutiner; treningsvest og halsbånd
På trening er halsbåndet nesten alltid på, og jeg bruker alltid treningsvest. En liten detalj kanskje, men når det kommer på toppen av nytt miljø og nye hindere kan det muligens være nok til at Kalle blir vippet av pinnen.

Tiltak:
  1. Trene mer uten halsbånd
  2. Trene mer uten treningsvest hvis jeg ikke kan bruke treningsvest på konkurranser. 
Jeg gir andre signaler under konkurranse enn på trening
Selv om jeg ikke var veldig nervøs merket jeg at det ikke bare var en vanlig trening. Det er litt mer trøkk når det er konkurranse og da får han sikkert noen signaler fra meg som han ikke får på trening.

Tiltak:
  1. Konkurrer!!! 
Følger ikke handlingen min
Det kan selvfølgelig være fordi at han ikke var på nett, men det kan også være at vi hadde klart å hente oss inn igjen hvis vi hadde trent mer sirkeltrening/handling. De siste ukene før konkurransen var det mye terping på slalomen, så denne delen av treningen ble litt bortglemt. Generelt har vi trent lite på sirkeltrening/handling (men desto mer på andre nødvendige ting, f.eks hoppteknikk:)).

Tiltak:
  1. Mer sirkeltrening
  2. Mer trening på boks og generell trening på handling. Passer perfekt at jeg har egne hindere nå og kan ha de stående i hagen (når de er ferdigmalte, hvilket vil skje hver øyeblikk:)) 
På plussiden noterer jeg at briefingen av banen gikk bra og jeg klarte å huske hele banen - selv flere dager etterpå!

Det var det jeg fikk ut av de få sekundene vi fikk på banen:)

    søndag 4. september 2011

    Debut i ag hopp

    Fem måneder etter at vi (dvs jeg) bestemte oss for å debutere i ag hopp i Skjomen 3. september var omsider dagen der. Siden vi begynte å trene ag for ett år siden har vi brukt mange hundre timer - både alene og sammen med andre - på treningsbanen og andre steder i regn, snø, kulde, varme og sol. Det har bare gått en vei hele tiden, og jeg føler at vi har lagt et godt grunnlag for videre utvikling. Vi har skyndet oss langsomt og brukt tid på å terpe på detaljer, men samtidig passet på at det er progresjon og at vi ikke blir stående på stedet hvil. Så alt i alt var jeg veldig godt fornøyd med hvor vi stod før debuten, selv om at jeg visste at det var og er ting vi ikke har fått trent på. Men sånn er det, man rekker ikke over alt og helt perfekt blir det aldri:)

    De siste ukene har vi brukt mye tid på slalomen, og etterhvert har den begynt å bli ganske bra. Vi har også gått flere baner for å få trening på det. Små kombinasjoner og hele baner med fart og mye som skjer er to helt forskjellige ting. Det er også trening og konkurranse:)

    På morgenen før jeg kjørte til Skjomen kjente jeg nervene bra, men etterhver roet det seg. Begynte å fokusere på hva jeg skulle konsentrere meg, og det var 1) huske banen gjennom å huske byttene og 2) holde hodet kaldt. Det siste hadde jeg store problemer med de første gangene jeg gikk hele baner på trening:) Trodde jeg hadde veldig dårlig tid, og stresset og kavet, men egentlig har man ikke så dårlig tid som man tror

    Da jeg kom ut på gressmatta halvannen time før start kjente jeg meg overraskende rolig, hadde forventet at nervene skulle være mer tilstede. Emma var nok den som var mest nervøs av alle:)

    Briefingen gikk veldig greit. Var veldig konsentrert og enset ikke så mye av hva som skjedde rundt meg. Var visst den siste som var igjen, og gikk ikke av før jeg ble ropt inn, så jeg synes at jeg brukte tiden godt. Prøvde å springe deler av banen også, men det ble kanskje litt halvhjertet. Hadde en god følelse etter briefingen, og hadde en god følelse helt til Kalle fikk startsignalet. Deretter var det bare kaos og ydmykelse:) Filmen får tale for seg. Lærte dog mye av debuten og er glad vi startet. Har gjort meg opp noen tanker om veien videre, men det blir et annet innlegg.

    La merke til at Kalle forsvinner ut av filmen med logrende hale. Vi er tydeligvis ikke helt enige om hvor artig vi hadde det:)