torsdag 30. april 2009

Tur og godbitsøk

Var på Forsethmoen og gikk tur med med en stresset Kalle i dag.
video

Gikk en tur opp i skogen og kastet ut godbiter i håp om at han skulle kvitte seg med endel energi på det. Det var vel ikke helt vellykket, men han fikk brukt nesen mye ihvertfall. Stoppet og kastet godbiter mens vi gikk på veien også. Resultatet var at han viste samme stresstendenser som han ville vist hvis jeg hadde kastet pinner eller ball; han går foran meg hele tiden og klarer ikke å roe ned etterpå. Stikk motsatt resultat av det jeg forsøkte å oppnå, altså.

video

Dette er et godt eksempel på hvordan Kalle er når vi går tur. Han springer rundt omkring hele tiden, og da mener jeg hele tiden.

Prøvde meg på et par korte godbitspor etter et kvarters pause i bilen, men det ble bare tull. Det koker i hodet på han når han får på sporsele og sporline. Det er vel fugl han tror vi søker etter da, kanskje. Håper det går bedre når vi skal gå spor i morgen, men jeg tviler:)

onsdag 29. april 2009

Flere bilder fra dagens trening (og en film)


Her ser vi meget proffe ut, om jeg får si det selv. Godt driv framover og full fokus på hinderet. Oppfordrer de andre deltagerne på agility-kurset til å kopiere denne stilen til konkurransen.


Ganske avslørende bilde. Kalle har her fokus på meg, og ikke framover på banen. Det blir litt feil i agility. La ikke merke til det når vi trente:)


video

Pølser, nam, nam:)

Turbo-Kalle



I dag hadde Kalle mye energi i kroppen sin! Var på banen og trente diverse lydighethetsøvelser; sitt, ligg, stå, utgangsstilling, pekefingertarget og musematte. Før vi kjørte hjem kastet jeg ut godbiter på bakken som han fikk søke etter. Han var veldig glupsk etter godbitene under treningen og veldig "virrete". Senere kom Tor-Ivar og Kira og trente på høydehopp sammen med oss. Kalle var like energisk når dro som når vi kom. Tror det skyldes:
  1. Han har ikke fått tur på et par dager og da samler han fort opp mye overskuddsenergi.
  2. Han var altfor sulten, selv om han fikk mat i morges.
  3. Hadde ikke bånd på han så han fikk sjansen til å snuse rundt. Kontakten var som vanlig fin, så han kom fort tilbake, men det ble mange småturer rundt på banen.

Fremover må jeg være påpasselig med at han får tur hver dag, og gjerne litt lengre turer med jevne mellomrom. Antakelig bør han også få mat noen timer før vi trener. Han er så arbeidsvillig at det tror jeg skal gå bra. At han surrer litt rundt på banen når han ikke er i bånd tror jeg bare en miljøtreningssak, i kombinasjon med mye overskuddsenergi.

tirsdag 28. april 2009

Agility!


Da har vi begynt på agilitiy-kurs. Teori uten hunder i går og første praksisdel i dag. Det gitt fort i svingene, for å oppsummere veldig kort. Kalle er mye, mye raskeren enn meg. Overrraskende for noen kanskje, og kanskje ikke for andre:) Jeg er jo vant til å gå AG med Selma, og da har som regel jeg vært den raskeste. I dag var motsatt. Jeg ble hengende veldig etter:) 

Hindrene i dag var høydehopp og lengdehopp. Begge klarte han med bravur. Problemet blir å få han til å fokusere energien på hindrene, for det kokte tidvis oppi hodet på han. Han har ikke vært løs på banen tidligere heller, så han syntes det var spennende å rase rundt og lukte på alle de spennende luktene som ligger i bakken. Men dette får vi bare trene på, så kan Kalle bli en riktig så bra AG-hund.

Fikk også trent litt kontakt og frivillig adferd før vi dro hjem.

I morgen skal vi en tur opp på banen sammen med Tor-Ivar og Kira og trene litt mer på hindrene. Tror det gikk litt i forteste laget for han også, gitt:)

mandag 27. april 2009

Oppsummering av helgen


En stille og rolig helg for Kallegutt. Fredag gikk vi en halvannen times lang tur i gjørme og regn. Helt greit det syntes Kalle. Trente litt baklengs marsj på slutten av turen.

Lørdag ble det ingen trening, men en tur sammen med Emma og Fanny.

Søndag trente vi utgangsstilling på kjøkkenet, en økt på ettermiddagen og en på kvelden. Brukte kjøleskapet som vegg og det fungerte veldig bra. Han trodde nok at han ble belønnet for å sitte ved siden av kjøleskapet, for det var bare der han kom rundt og satte seg. Fikk han etterhver til å tilby utgangsstiling ved siden av døra inn til stua, ved siden av en stol og ved siden av støvsugeren, men han skjønner det ikke hvis han ikke får en vegg. Dvs det hender at han kommer rundt og setter seg, men da sitter han så skjevt at det får han ingenting for. Anyways, utgangsstillingen ser lovende ut så langt:)

Innimellom lydighetstreningen var vi i skogen og gikk spor. Vet ikke helt hva jeg skal si om det:) La ut to korte godbitspor og han fant fram begge gangene. Kanskje ikke til 20 i stil, men dog.. Han er som en tornado og det går til høyre og venstre, fram og tilbake og rundt i ring:) Må nok begynne fra scratch og lære han å gå spor fra begynnelsen av. Stian foreslo å legge ut godbitspor og klikke for hver godbit. Det tror jeg kan være en bra taktikk, så det skal prøves ut. Det finnes sikkert flere måter å få han til å gå i sporet på, så det må forskes nærmere på.

Etter at vi var hos veterinæren på fredag har han sluttet å drikke så mye. Han fikk en antibiotikakur, men jeg tviler egentlig på at den har hatt noen betydning. Veterinæren fant tross alt ingenting og ga bare antibiotikakuren i tilfelle det var noe de ikke så på prøvene. Det er nok heller det at Selma holder på å bli ferdig med løpetiden -> mindre stressende.

Nå ligger han helt utslått på gulvet ved siden av meg, så det et bra å se at det hjelper på stresset hans å bruke hodet på lydighetstrening. Å slite han ut fysisk er jeg uansett sjanseløs på:)

fredag 24. april 2009

Kalle hos veterinæren

Var hos veterinæren på Sjøvegan med Kallegutten i dag pga alle drikkingen hans. Ja, han drikker:) De tok blodprøve og etter meget godt tips fra Hanne hadde jeg medbrakt urinprøve. De fant ikke noe unormalt. Nyrer, lever etc var ok, så drikkingen kan jo skyldes stress pga Selmas løpetid, nytt miljø og kanskje det generelle stressnivået hans.

Kjøpte DAP-halsbånd til han i går for å få ned stresset enda mer. Den kjemiske kastreringen hjalp betydelig, men han er fortsatt en stresset herremann.

Tror vi tar det litt piano med treningen i dag. Han skal få en lang tur med Fanny og Selma i regnet, men det blir vel kanskje en bitteliten treningsøkt i kveld, tenker jeg.

Baklengs marsj

I går trente vi sammen med Fanny, Selma, Ken, Kira og Nelly. Det er veldig bra for Kalle å trene sammen med andre hunder. Blir endel kontakttrening da, men det trenger han jo. 

Baklengs marsj fungerer ikke helt bra enda, men det var absolutt framgang å spore. Han har en tendens til å ville gå forbi meg, men det ble gradvis bedre, og på slutten fulgte han etter med godkjent kontakt. Kjørte to økter med dette og det andre økten var mye bedre enn den første. Har lagt merke til det før også at han plutselig skjønner ting mye bedre etter en liten pause.

Avsluttet med frivillig adferd (sitt, ligg og bli). Å holde posisjon er et forbedringspotensiale. Han setter seg f.eks for å få belønning ved stå, men det er jo bare å holde tilbake belønningen. Det hjelper.

onsdag 22. april 2009

Stå!

Sitt og ligg har vært de frivillige adferdene han har hatt på listen, men i dag introduserte jeg en ny, nemlig stå. Trodde det skulle ta litt lengre tid, men han tok den så og si med en gang. Klikket han noen ganger mens han stod, og så begynte han bare å tilby den. Vekslet så mellom stå, sitt og ligg, og det gikk så det suste.

Begynte å legge på kommando på ståen ganske kjapt, for å se hvor lett eller vanskelig han har for å lære seg nye kommandoer. Nå er jeg jo vant til Selmas noe avslappede forhold til nye kommandoer, så jeg fikk nesten bakoversveis når han tok ståkommandoen etter noen få repetisjoner. En ny verden for meg, for å si det sånn:)

Pekefingertargeten er han blitt mye bedre på nå. Han er fortsett noe forsiktig, men i dag begynte han ikke å søke når jeg holdt den ned:) Må jobbe mer med å få en sikrere og tryggere target, og å få han til å følge den.

Begynte også så smått med utgangsstilling i dag også. Han holder seg for langt bak, så det må det jobbes med. Belønte han langt fram, sånn at han måtte komme framover for å få den, og det ble ganske bra på slutten.

Kalle drikker veldig mye vann, mer enn hva jeg synes er normalt. Skal derfor bestille time hos veterinæren i morgen. Han er sprek og rask ellers, så forhåpentligvis er det ikke noe alvorlig. Han er også litt løs i magen, men det kan jo bare skyldes nytt miljø, nytt for og alle godbitene han sluker i seg:)

Nyvasket Kalle!


























Etter dagens tur og trening fikk Kalle en velfortjent dusj! Det trengte han for å si det mildt:)

Bakpartskontroll

Det ble en rolig dag for Kalle i går. Vi gikk en 40 min tur i Sørskogen og trente litt lydighet etterpå.

Begynte på rygging langs vegg og det gikk ikke så aller verst. Han startet altfor langt bak, men jeg belønte foran (sånn at han måtte fram) og etterhver kom han lengre fram. Trente to økter på 2x5 minutter. Ikke så mye mer å si om akkurat det:)

Vi trente sammen med Fanny, Selma og Nelly. Kalle er fortsatt opptatt av hva som foregår rundt han, så han faller litt ut innimellom. Det blir nok bedre etterhvert som han blir vant med å trene sammen med andre. 

For å gjøre treningen mer effektiv kommer jeg derfor til å introdusere nye øvelser for han når vi trener alene. Fokus når vi trener med andre vil være kontakt og frivillig adferd av det han kan.

tirsdag 21. april 2009

På tur i sentrum og target

I går gikk vi tur i sentrum sammen med fem andre ekvipasjer. Det gikk helt strålende. Kalle er blitt tusen ganger bedre til å være sammen med andre hunder nå. I går kunne vi gå mellom de andre mens de stod relativt tett, uten at han prøvde å komme bort til de. Hadde ikke trodd at han skulle komme dit på bare en uke! I tillegg går han ganske pent i bånd nå, så jeg synes at både Kalle og jeg har vært riktig så flinke:) Det er veldig inspirerende å se at treningen hjelper, og gir motivasjon til å fortsette med det.

På kvelden tok jeg fram musematten igjen. Forrige gang den var framme hadde han begynt å vise interesse for den, men i går satt plutselig potetargeten!

Pekefingertargeten har han ikke inne enda. Han viser interesse for pekefingeren, men virker litt usikker og forsiktig. Han toucher den, men veldig forsiktig. Det får vi fortsette å jobbe med for å få han tryggere på den.

Avsluttet dagen med en 40-minutters tur på A10 med innlagte innkallinger der det passet seg. Som vanlig var det båndtrening på vei til og fra.

Alt i alt en oppløftende treningsdag!

søndag 19. april 2009

Noen turbilder





























Kalles første uke i Norge

Jepp, nå er det nøyaktig en uke siden Kalle kom til Norge:) På denne tiden har han gjort store framskritt. Han begynner å få dreis på å gå i bånd, går ikke helt bananas ved synet av andre hunder, trives bra i bilen, har begynt å trene lydighet og er blitt mye roligere.

Denne helgen har han bodd på hotell i Harstad i to netter og vært på hundeutstilling. Det har vært veldig lærerikt, både for han og meg.

Vi kom til Harstad på fredag ettermiddag, og da var det allerede masse hunder i sentrum og på hotellet. Kalle ble selvfølgelig helt vill av å se så mange hunder og lå i båndet på vei fra bilen til hotellet. Dvs det ble jo full stopp da, så vi brukte litt lengre tid enn Emma med Fanny og Selma:) Jeg har brukt enhver anledning når han har gått i bånd til å trene nettopp på det. Han drar egentlig ikke så mye i båndet, men rykker helt plustelig ut til venstre, høyre, foran og bak. Da stopper jeg ganske enkelt opp og venter til han rygger tilbake og er ved siden av meg. Da fortsetter jeg å gå og belønner han. Gradvis har rykkingen blitt borte og når vi gikk i bånd fra A10 og hjem i dag ettermiddag rykket han ikke ordentlig til en eneste gang,  så treningen har absolutt hjulpet.

Da vi var på utstillingen lå Kalle i buret sitt i bilen, og ble tatt ut på treningsturer rundt utstillingsområdet innimellom. Mye lukter, hunder, biler og mennesker gjorde at han ikke akkurat gikk pent i bånd i begynnelsen. Hun rykket ut til siden og alle veier for å lukte på alle de nye og spennende luktene. Resultatet ble bare at jeg stoppet og da kom han ingen vei. Gradvis ble det bedre og på slutten gikk det merkbart bedre enn da vi kom dit på fredag.

Det største utfordringen for han var synet av alle de andre hundene. De ville han gjerne bort og hilse på og pistret og pep mens han lå å båndet. Han fikk mye belønning når han gikk ordentlig, men det var først når jeg begynte å belønne at han på andre hunder uten å gjøre utfall at framgangen kom. Hver gang han så på en annen hund på avstand klikket jeg. Da snudde han seg og så på meg for å få belønningen. Det gjorde at han etterhvert begynte å assosisere synet av andre hunder med belønning, og istedet for å prøve å komme seg bort til de så han på meg for å få belønningen.

På slutten av dagen i går stilte vi oss opp på en innkjørsel for å vente på at en ekvipasje passerte. Fulgte taktikken med å klikke for å se hunden og den hadde akkurat passert oss da fristelsen ble for stor og han måtte prøve å komme bort til den.

I dag prøvde vi det samme og da passerte to ekvipasjer oss på 2-3 meters avstand uten at han gjorde noe. Han var veldig fristet til å storme bort til de, for det så ut som at det trill rundt oppe i hodet hans, men han valgte heldigvis godbitene istedet:) Da sa vi oss godt fornøyde og avsluttet treningen for dagen.

Det har vært en helg med mange inntrykk for Kalle, så vi har ikke trent på andre ting. Vi fikk trent på det vi hadde planlagt å trene på og resultatet ble over all forventning! :)

I morgen skal vi gå tur på hverdagslydigheten, så da blir det nye muligheter til å gå pent å bånd og være sammen med andre hunder. Det blir artig:)

torsdag 16. april 2009

Dagens trening

I dag var vi utenfor Bardu Maskin og trente sammen med Fanny, Selma og Nelly. Planen var å trene på doggie-zen og bakpartskontroll, men det ble det ingenting av. Kalle trenger fortsatt å trene på å være sammen med andre hunder og mennesker når vi trener. Han er fortsatt nysgjerrig på hva de andre holder på med, men har hatt kjempeframgang siden vi begynte å trene sammen for bare fire dager siden, så jeg klager ikke. Vi må nok fortsette å fokusere på kontakt den nærmeste tiden, men det skulle bare mangle. Han er ikke vant til å trene sammen med andre hunder og må få den nødvendige tiden til å venne seg til det. Kalle kommer til å bli knallbra!:)

Var flink til å pause han i dag og håper jeg klarer å fortsette med det. Det er lett å bli revet med når man har en hund som er så arbeidsvillig som Kalle:)

Da vi kom hjem gikk vi en liten tur på A10. Der får han springe løs, og det vet han å sette pris på. Han springer rundt i skogen som en galning og ser ut til å storkose seg:) Han har et større søkeområde enn jeg hadde forventet, men er aldri lenge borte før han kommer tilbake igjen. Benyttet sjansen til å gjemme meg et par ganger underveis, men det var selvsagt ingen sak for han å finne meg. Innkallingen hans er meget bra fra før, men jeg la inn et par innkallinger også. Det er jo en veldig viktig ferdighet som må holdes vedlike.

Til og fra A10 trente vi på å gå pent i bånd. Han er veldig grei å ha i bånd, men kan bli enda bedre på det. Har bestemt meg for å ikke bruke flexibånd når vi går tur. Kalle er en sterk hund, så å ha han hengende i båndet når vi går turer er ikke noe jeg har lyst til å legge tilrette for.

I dag har han også blitt vaksinert og fått nytt halsbånd og kobbel i brunt lær som matcher han selv:)

Årets første spor

Det er nok fortsatt litt i tidligste laget å gå spor hvis man ikke vil "grynne" i snø, men vi klarte ikke å vente så vi gjorde et forsøk i går likevel. Treningskamerater var Ruff og Kira.

La ut et blodspor på 100-150 meter med en elgskank på slutten. Han begynte veldig bra og sporte som f..Var veldig interessert i blodet. Da vi var kommet halvveis begynte han å reise seg opp og se framover. Tror ikke det var overvær, virket mer som at han ville opp og se om han så hva som var lenger fram. Etter stund begynte han å rygge tilbake og stille seg opp ved siden av meg og se opp på meg. Når jeg viste han sporet igjen begynte han å spore igjen, men det samme gjentok seg flere ganger. Til slutt fant han slutten av sporet, så det gikk greit sånn sett.

Konklusjonen min er at sporet var for langt. Neste gang får han et kortere spor, sånn at han får belønningen mye tidligere. Når han lærer seg at han skal gå hele sporet tror jeg han kommer til å bli en veldig bra sporhund, for nesen og interessen er det ingenting i veien med.

På kvelden tok vi en økt med musematte hjemme. Han har nesten for god kontakt for han enset ikke musematta uansett hvor mye jeg prøvde å gjøre han oppmerksom på den. Det var bare kontakt og ligg som var tingen for han i begynnelsen:) Etterhvert som jeg fikk belønnet den minste lille interesse for musematta begynte det å gå litt bedre. Han skjønte at han fikk belønning for å vise interesse for den, men at han skal berøre den med labben har han ikke skjønt enda, men det kommer:)

Vi avsluttet dagen med en tur på A10. Fikk trent litt på innkalling og på å gå ordentlig i bånd samtidig, men stort sett fikk han springe rundt i skogen og bare være hund. Det trenger han også. Selv om han fikk mat før turen var han like interessert i godbiter som når vi begynte musemattetreningen, så han er et ordentlig matvrak:)

Kalle er veldig arbeidsvillig og jobber knallhard for godbitene, så det var en sliten Kalle som la seg på ryggen under stuebordet når vi kom hjem:)

I kveld skal vi på konkurranselydighetstrening. Da har jeg tenkt å ta en økt med doggie-zen (Se opp - værsågod) og kanskje bakpartskontroll (rygge inntil vegg). 

I morgen kjører vi til Harstad så da får han treningsfri. Vi skal være på hundeutstilling der hele helgen, så det blir nok mest miljøtrening for han da. Både på hotellet, i byen og på utstilling. Det blir sikkert mer enn nok med nye inntrykk som skal fordøyes.

tirsdag 14. april 2009

Kalles to første treningsdager

Nå har jeg trent Kalle i to dager og er veldig, veldig imponert over han. Meget god kontakt, høy intensitet, stor arbeidslyst, utholdende osv.. Ikke helt ulik Selma, med andre ord.

Mandag

Kalle er ikke klikkertrent fra før, så å tilby frivillig adferd er ikke noe han er vant til. Godbiter som belønning er han heller ikke vant til. Det var derfor spennende å se hvor vanskelig eller lett det var å få han til å tilby. Det viste seg fort at det ikke var noe problem i det hele tatt.

Jeg jukset litt og kommanderte han i sitt og ligg et par ganger først og belønnet det. Deretter var det ikke noe hjelp å få, men det trengte han heller ikke. Han skjønte veldig fort at det var lønnsomt å tilby sitt og ligg. Brukte ikke klikker på dette tidspunktet.

Tok en egen økt for å klikke han inn, men fant ut at det ikke var noe vits. Ble vel 30 klikk før jeg gikk over til å klikke for frivillig adferd istedet. Han skjønte hva klikket betydde ganske fort.

Senere på dagen var vi på parkeringsplassen utenfor Barduhallen og trente. Emma trente med Fanny og Maja med Selma. Kalle var veldig opptatt av hva de holdt på med og ville bort til de, selv om vi sto i motsatt hjørne. Han søkte kontakt ganske ofte, så jeg fikk belønnet han endel for det. Etterhvert gikk det bedre og han var ikke like opptatt av de. Noen frivillige sitt og ligg ble det også:)

Alt i alt en veldig lovende og svært positiv førstedag.

Tirsdag

I går fikk vi med en liten gjeng opp på treningsbanen; Tor-Ivar & Kira, Hanne & Ken, Stian & Nelly og Else & Frida. Det var Kalles første møte med sine framtidige treningskamerater, så jeg var veldig spent på hvordan han ville reagere på så mange nye hunder og nytt miljø. Det gikk over all forventning. Han jamret og bar seg noe voldsomt og slet og drog  i båndet og ville bort til de, men belønnet han hver gang han tok kontakt med meg. Etterhvert gikk det mye bedre og til slutt var han ikke så interessert i de lengre. 

Tok fram musematten, men den skjønte han ingenting av. Han var mest opptatt av å tilby sitt og ligg og så ikke på den i det hele tatt:) Prøvde litt pekefingertarget også, men heller ikke det skjønte han så mye av. Det var sitt og litt som var tingen for han:)

Da vi kom hjem prøvde jeg pekefingertarget igjen og da gikk det bedre. Han skjønte nok ikke helt hva han ble belønnet for, men begynte så smått å berøre pekefingeren på slutten, så det virket som at det begynte å skjønne det etterhvert.

På kvelden ble det en liten tur i skogen med Fanny og Selma. Han skjønte veldig fort at det ikke lønner seg å dra i båndet, så han lærer seg nok fort å gå pent i bånd. Belønnet han hver gang han snudde seg rundt og så på meg.

Planen videre er å fokusere på grunnferdighetene.
Den neste måneden skal vi ha vært innom alle de grønne. Han trenger ikke å kunne de 100%, men ihvertfall sånn noenlunde. 

I ettermiddag skal vi gå spor sammen med Tor-Ivar og Kira:)

Gårdagens hendelser

Det er Per-Eirik som har begynt å trene Kalle, så ser ut som at det blir "hans" hund under den perioden han er her hos oss :-) Kalle er nå klikket inn, og godbitene går ned på høykant! Han har begynt å tilby både sitt og ligg. Når det gjelder sitten så går det greit, men liggen ligger litt lenger inne, og han går sakte ned. Men men. Det kommer :-)

Vi gikk også en langtur i sørskogen slik at hundene fikk springe av seg. Og gjett om Kalle sprang! :-) Kjenner at jeg blir sliten av å bare se han assa.. :-) Men han er veldig fin å ha løs - har god kontroll på hvor vi er, og enda han holder litt større avstand enn Fanny så er det ikke noen problemer.

Ut på kvelden så sku vi gå en tisserunde, og da fikk han ha flexilina på seg. Fann fort ut at Kalle ikke er en hund som skal gå i flexiline. Når han går i vanlig bånd så går han greit, men i flexi.. Puh! Han springer jo att og frem som en jojjo, og med full fart hit og dit så blir det endel ufrivillig rykk når plutselig linen tar slutt. Så vi brukte sikkert 30 min på den lille runden som normalt tar 10 min... Gikk musesakte, og hver gang han sprang avgårde så stoppet vi. Fanny dempet og dempet og gikk roligere enn en 14 år gammel retrieverdame, så vi satte alle demper til alle sammen :-) På slutten av turen så fann han og ut at det ikke var full fart og rake rør hele tiden som gjalt, slik at da gikk han faktisk sakte breved oss uten å pese og stresse - i slakt bånd selvfølgelig :-) Han lærer fort, så trur nok at dette kommer til å gå kjempebra. Per-Eirik er ihvertfall forelsket:-)

Vi møtte også en annen hund under turen, og da bjeffet han litt. Men det var ikke utagering, uten mer fordi at han virkelig ville ditt - litt stress/frustrert bjeff rett og slett. Var bare et par, fire boff og så var det over, så det er ikke noe problem. Han blir vel vant til å være sammen med andre hunder om ikke alt for lenge tenker jeg :-) Per-Eirik sku no på treningsbanen med han ikveld, så da møter de vel noen fler. Idag er det første dagen de er hjemme alene. Jentene sitter på kjøkkenet mens Kalle sku få være løs i hele huset. Tørr ikke å ha de sammen alene siden Selma har løpetid - tross at Kalle nå er kjemisk kastrert. Hvem vet hvis det er noen som lever inni der likevel, og helt uintressert er han jo ikke så.. :-) Tar ikke noen sjanser på at det blir fransk bulldog/eng. springer spanielvalper:-)

Har nappet bort hanekammen hans nå, så nå er han litt penere på hodet :-) Skal ta litt av ørene og etterhvert, men tenkte jeg ikke sku plage han alt for mye de her første dagene. Er jo ikke noen krise uansett - noen utstillingshund er han definitivt ikke! :-) Men vem vet. Såg på rasdata.nu at en av kullbrøderne hans hadde fått 1 pr på utstilling, så kanskje han hadde klart å karre til seg en 2 eller 3 premie? :-) Fikk også klippt klørne på han igår og det gikk fint. Jeg vet ikke hvordan han er vant til å bli klippet klør på, men hos oss så ligger hundene på rygg mellom benene mine når jeg klipper. Tok jentenes klør først, og han til sist. Han strittet litt emot å bli vendt på rygg, men låg ellers fint (om enn noe spent..) mens jeg klippet klørne. Etter jeg hadde klippet 3 poter så kom han med en kjempesukk, og fann ut at det nok ikke var så farlig og at det bare var å slappe av likevel. Greit det, i hvertfall for hans del :-) Ble mye kos når han låg på rygg slik at han finner ut at det ikke er noe farlig og at jeg ikke er sint på han. Han dempet nemmelig veldig når jeg la han over på rygg, enda hvor sakte og rolig jeg gjorde det. Er jo ikke så rart sånn sett det da.. Han har jo ikke vært her så lenge enda, og er nok ikke helt sikker på hvor han har noen av oss i familien :-)

mandag 13. april 2009

Om Kalle - fra eier David

Lydig Jaktspaniel med otrolig intensitet och snabbhet. Hunden är mycket alert och lättlärd. Det har en stor vilja att vara till lags och en stor portion jaktlust.

Fullständigt namn:
Windcatcher Aragorn, S61449/2004

e SFTCH DKFTCH Flowbog Yank of Brackendale S29983/2001
u Brackendale Bramble S34502/2001

Stamtavlan är väldigt välfylld med jaktchampions. Linjerna härstammar främst från Irland om jag minns rätt. Uppfödare är kenneln Brackendale i Järfälla som avlat fram flera av Sveriges topphundar. Att tillägga är att när vi köpte Kalle som valp hösten -04 var Kalles far Flowbog Yank of Brackendale Sveriges mest välmeriterade springer spaniel samt morfar SJCH SFTCH FTW Wakemans Risk of Brackendale (S20547/99) den näst mest välmeriterade enligt uppfödarna.

Jag har själv aldrig varit intresserad av jaktprov så därför är Kalle omeriterad. En till anledning kan väl vara att det inte går så många jaktprov för jaktspaniels här i Skellefteåtrakten.



Hunden är injagad på skogsfågel och fungerar bra som apportör. I skogen har Kalle ett snabbt och intensivt sök och missar väldigt sällan fågel. Han är lätt att dirigera både vid apporter och i skogen. Klarar både apporter i land och vatten. Visst finns det saker att förbättra, men i det stora hela fungerar han mycket bra. Det har skjutits ca 30-35 fåglar efter Kalle på skogsfågeljakt och bommats några fler under de tre höstar han jagat, främst h -07.

Han har aldrig jagat rådjur, men jag är övertygad om att det inte skulle vara några som helst problem att få han att jaga det, men han skäller nog inte. Den här hunden går nog att lära det mesta utan större ansträngning.

För er som jagat med ”vanlig” spaniel tidigare kan man säga att med en jaktspaniel tas jakten till en helt ny dimension. Fågeljakten blir intensivare, snabbare och mycket effektivare. Skottchanserna blir fler och jag upplever att jaktspanieln med sin snabbhet trycker fast fågeln hårdare så skotthållen blir kortare. Jag har tidigare haft en ”vanlig” spanieltik som jag jämför med.

Hemmavid är han oftast ganska lugn, tigger inte eller gnager sönder saker. Han vill däremot gärna vara i samma rum som mig eller Karin och tar gärna tillfället i akt att få sig lite mys. Har aldrig varit problem att lämna honom på dagarna utan han ligger mest och sover. Kan vara lite stressad när man är ute. Vi släpper han lös på gården utan att han smiter. Kalle går inte ihop med småbarn.

Självklart är detta en hund som kräver stimulans, både fysisk och psykisk. Jag brukar cykelträna och köra apportövningar så ofta jag kan. På vintern har jag åkt en del skidor med honom och åkt spark eller bob bakom han.

Har du småbarn så är detta inte hunden för dig, men om inte så kommer han med största säkerhet vara både en bra livs- och jaktkamrat.

Velkommen til bloggen til Kalle!

Kalle er en springer spaniel av jakttyp, og her kommer vi å skrive litt om hvordan det går i treningen fremover. Kalle eies av min bror David, og vi kommer å ha Kalle hjemme hos oss frem tils vi får han omplassert.

Kalle er en gutt på snart 5 år, og han er en god jakthund. Han brukes til skogsfugljakt, og David har skutt mange fugler for han. Kalle har en flott stamtavle med flere jaktchampionater bak seg. Selv er han ikke jaktpremiert av den enkle grunn at de ikke har startet noen gang, men han brukes som sagt aktivt på jakt og fungerer fint på det.





Kalle er usikker på små barn, og skal ikke omplasseres til en barnfamilie. Hans nye eier er en aktiv person (uansett gren - Kalle er allsidig, og vi har akkurat begynt å klikke han inn, slik at han kommer å klikkertrenes i den perioden han er hos oss), som har hatt hund tidligere, og som kan gi Kalle et nytt hjem der han får både psykisk og fysisk stimulans. Kalle kommer straks å begynne på sitt første agilitykurs, noe som vi også trur kommer til å passe han ypperlig. Han er råkjapp, og liker ting der det skjer noe :-) Han er gal etter pinner, slik at vi kommer nok mest å belønne med godbit (ball blir pr dags dato for sterkt for han). Han er lett å dra opp (har et naturlig høyt stressnivå, så man trenger egentlig aldri å trekke han opp..), men har litt mer vanskelig for å gå ned i stress igjen. Dette kommer vi å jobbe mye med nå mens han er hos oss, og han har fått en p-sprøyte (kjemisk kastrering), hvilket allerede merkes og stressnivået hans har blitt lavere. Vi kommer også å jobbe endel med søk og spårøvelser fremover, slik at han får brukt det vakre lille rare hodet hans :-)




Hvis du vil vite mer om Kalle, så følg med på bloggen da vel! :-)