søndag 28. juni 2009
Endelig spor!
Startet med et kort spor på 3-4 meter, med veldig kort avstand mellom hvert fotavtrykk og godbiter i hvert eneste avtrykk. Målet var at han skulle gå mer med nesen i sporet enn hva han gjorde da vi gikk de første sporene i vår. Det funket som bare det. Jeg trodde først han rotet og ikke var på sporet, så jeg tok han av og satte på igjen. Da gikk han samme veien igjen og da så jeg at det var jo faktisk der jeg hadde gått:) Bra jobbet, Kalle:)
Neste sporet var ca like langt som det første og også det gikk han på samme måte.
Siste sporet var 10-12 meter. Kort avstand mellom fotavtrykkene og godbit i hvert avtrykk. Det gikk han fantastisk bra! Se filmen under.
Dette var en enorm forbedring fra sporene han gikk i vår. Hadde tenkt veldig mye på hvordan jeg skulle gjøre det for å få han mer sporfast, så det var veldig artig å se at det fungerte som jeg hadde håpet på. En stor opptur etter en deprimerende måned med muskelstrekk! :-)
Muskelstrekken er ikke helt borte enda, han halter fortsatt litt innimellom, men ikke så mye som tidligere.
fredag 26. juni 2009
Godbitsøk
Da tok jeg han ut på plenen og serverte maten der. Han jobbet veldig godt og fant til slutt all maten, men da var han sliten:)
Nå har han vært i ro et par timer, og halter fortsatt ikke, så det virker lovende...
On a mission!
Sliten og fornøyd Kalle:)
Godt med gress til dessert:)
fredag 19. juni 2009
Halting
Mr. Windcatcher halter fortsatt, men ellers virker han å være i god form. Vi tok en liten økt med lydighetstrening (frivillig sitt, litt, stå og utgangsstilling) på mandag og etter den begynte han å han å halte litt mer igjen. Har derfor ikke trent noe etterpå. Han får ikke smertestillende lengre, og det tror jeg kan være en medvirkende årsak til at haltingen er mer synlig nå. Tipper det vil ta enda et par uker før han kan begynne med forsiktig trening igjen.
Han har blitt mer kosete de siste par ukene synes jeg. Å bli klødd rundt - og spesielt i - ørene tror jeg er det beste han vet om:)
fredag 12. juni 2009
Framgang
Etter den lille turen på mandag ble Kalle mye verre på kvelden og de første dagene etterpå. Da angret jeg veldig på at vi gjorde det.
Men nå ser det ut til at han er på bedringens vei. Han virket mye mer "til stede" i morges. Han kom til og med opp i sengen og lå der i mange minutter. Ute hadde han visst galoppert på plenen og hatt lyst til å leke, sa Emma:) Når han fikk maten hadde han et helt annet blikk - mer intens kontakt - når han ventet på vær så god (og det er han veldig flink til!) enn hva han har hatt disse dagene. Da så jeg en _sulten_ Kalle, ready for action :)
Håper det ikke bare er falsk alarm og at han faktisk begynner å bli frisk nå.
mandag 8. juni 2009
Fortsatt ikke bra
I dag gikk jeg en liten tur med han for første gang på en uke. Vi gikk i ca 10 minutter og det gikk ganske greit. Han haltet litt til tider, men så ut til å være glad for å få litt frisk luft.
Når vi kom hjem fikk han seg en høyst nødvendig dusj. Han gikk og la seg med en gang etterpå, men når han reiste seg opp igjen og skulle gå pep han og haltet veldig, så formen er nok ikke fullt så bra som turen kunne tyde på.
Tok et par filmer på turen. Ikke så lett å se haltingen (venstre bakfot) på de, men den er der...
Turen i denne grøfta var grunnen til dusjen:)