Tenk at du springer mot et hopphinder. Hunden har sug på hinderet og er foran deg i det han hopper. Enten skal dere rett fram eller svinge til høyre eller venstre etter hoppet. Det betyr at hunden må vite hvor han skal etter hoppet før han tar sats, sånn at han kan tilpasse måten hoppet utføres på. Det krever først og fremst to ferdigheter; hoppteknikk hos hunden, og klare og entydige signaler fra fører.
Det siste er utfordringen vår. Jeg har ikke vært veldig bevisst på hva jeg selv gjør når jeg ønsker at hunden skal svinge (eller springe rett fram, for den del). Dermed gir jeg heller ikke tydelige signaler som forteller hunden hva han skal gjøre.
Filmen under viser dagens andre økt. Målet for økten er at Kalle skal springe mot hinderet, hoppe over og svinge tight, og komme inn til meg for belønning.
Det jeg ser på filmen er:
- Kalle er veldig fokusert på belønningen
- jeg er for nært hinderet, og får en brems
- jeg er ikke bevisst på når jeg svinger skuldrene, og blir derfor ofte for sein
- jeg har ikke noe bremsesignal som forteller han at jeg forventer en tight sving
På den tredje økten økte jeg avstanden til hinderet for å få mer bevegelse og rom til å gi klarere signaler. Ble mer bevisst på å gi bremsesignal og å time det riktig. Utfordringen var å ikke bremse opp for tidlig, ikke for seint og ikke for brått. Så svaret på spørsmålet er at å svinge er vanskelig:) Alt i alt ble dette en adskillig bedre økt enn den som ble filmet.
Takk til Ragnvald som filmet og kom med nyttige tilbakemeldinger.
søndag 19. februar 2012
tirsdag 6. september 2011
Analyse av ag hopp-debuten
Hva jeg ser på videoen:
Kalle virker ikke å være i jobbmodus og forstår ikke hva han skal gjøre. Han følger ikke handlingen min, tar ikke hindrene, og i tillegg blir jeg helt satt ut etter at andre forsøk på å starte gir hindervegring på andre hinder og gir opp. Resten av tiden inne på banen ble det derfor bare noen halvhjertede forsøk på å få han med meg.
Hva vi gjorde før vi gikk inn i ringen:
Halvannen time før vi hadde oppmøte tok jeg han ut av bilen og kjørte en liten økt med sirkeltrening og slalom på "schäferbanen" ved siden av det store utstillingsområdet. Det var ingen andre forstyrrelser tilstede, og vi hadde en bra treningsøkt hvor Kalle var med hele tiden og jobbet slik han pleier.
Deretter ble han liggende i bilen et par timer eller noe til jeg var ferdig med briefingen. Luftet han på vei fra bilen til banen. Lekte litt med drakampleke og tok noen korte runder med sirkeltrening utenfor ringen mens vi ventet på at det skulle bli vår tur.
Da det ble vår tur tok jeg av treningsvesten og gav til Emma. Deretter gikk vi inn i ringen, tok av halsbåndet og stilte han opp mot første hinder slik at han hadde rett linje til hopp hinder nummer to. Så gikk jeg fram og startet han. Hadde briefet et foranbytte mellom hinder 2 og 3 (flatpølsa). Videre forløp er dokumentert på videoen:)
Mulige årsaker til at vi havnet i uføret:
Nytt miljø
Kalle er generelt påvirket av nytt miljø og stresser seg lett opp i nye omgivelser. Spesielt der det er andre hunder tilstede, men også hvis han f.eks er med på hoteller og lignende. Han har vært med på noen utstillinger og stevner, og da er det alltid mye stress og piping når han ser andre hunder.
Jeg tror hovedårsaken til at det gikk som det gikk var at miljøet ble for mye for han. Han ble tatt ut av bilen og måtte nesten rett inn i ringen, og fikk egentlig ikke tid til å venne seg til miljøet. Viktigheten av det så jeg dagen etter da jeg tok han med tilbake for å trene på miljø. Satte meg på en stol 50-60 unna ringene og belønnet han for å bare være i ro. Det tok 40 minutter (!) før han roet seg (la seg ned) og pustet rolig. Etter en ny pause i bilen ble han tatt ut igjen og denne gangen roet han seg etter få minutter.
Tiltak:
Vi har trent mye på samme type hindre, og har ikke vært flinke nok til å variere. Har tenkt på det før og har delvis gjort noe med det ved å trene hos Senja HK (1 gang bare) og på Ragnvalds hindere med hindergeneralisering i tankene. I tillegg stod de to første hindrene på tvers, og det er ikke noe vi har trent mye på. Men generalisering kan man bare gjøre for lite av:)
Tiltak:
På trening er halsbåndet nesten alltid på, og jeg bruker alltid treningsvest. En liten detalj kanskje, men når det kommer på toppen av nytt miljø og nye hindere kan det muligens være nok til at Kalle blir vippet av pinnen.
Tiltak:
Selv om jeg ikke var veldig nervøs merket jeg at det ikke bare var en vanlig trening. Det er litt mer trøkk når det er konkurranse og da får han sikkert noen signaler fra meg som han ikke får på trening.
Tiltak:
Det kan selvfølgelig være fordi at han ikke var på nett, men det kan også være at vi hadde klart å hente oss inn igjen hvis vi hadde trent mer sirkeltrening/handling. De siste ukene før konkurransen var det mye terping på slalomen, så denne delen av treningen ble litt bortglemt. Generelt har vi trent lite på sirkeltrening/handling (men desto mer på andre nødvendige ting, f.eks hoppteknikk:)).
Tiltak:
Det var det jeg fikk ut av de få sekundene vi fikk på banen:)
Kalle virker ikke å være i jobbmodus og forstår ikke hva han skal gjøre. Han følger ikke handlingen min, tar ikke hindrene, og i tillegg blir jeg helt satt ut etter at andre forsøk på å starte gir hindervegring på andre hinder og gir opp. Resten av tiden inne på banen ble det derfor bare noen halvhjertede forsøk på å få han med meg.
Hva vi gjorde før vi gikk inn i ringen:
Halvannen time før vi hadde oppmøte tok jeg han ut av bilen og kjørte en liten økt med sirkeltrening og slalom på "schäferbanen" ved siden av det store utstillingsområdet. Det var ingen andre forstyrrelser tilstede, og vi hadde en bra treningsøkt hvor Kalle var med hele tiden og jobbet slik han pleier.
Deretter ble han liggende i bilen et par timer eller noe til jeg var ferdig med briefingen. Luftet han på vei fra bilen til banen. Lekte litt med drakampleke og tok noen korte runder med sirkeltrening utenfor ringen mens vi ventet på at det skulle bli vår tur.
Da det ble vår tur tok jeg av treningsvesten og gav til Emma. Deretter gikk vi inn i ringen, tok av halsbåndet og stilte han opp mot første hinder slik at han hadde rett linje til hopp hinder nummer to. Så gikk jeg fram og startet han. Hadde briefet et foranbytte mellom hinder 2 og 3 (flatpølsa). Videre forløp er dokumentert på videoen:)
Mulige årsaker til at vi havnet i uføret:
Nytt miljø
Kalle er generelt påvirket av nytt miljø og stresser seg lett opp i nye omgivelser. Spesielt der det er andre hunder tilstede, men også hvis han f.eks er med på hoteller og lignende. Han har vært med på noen utstillinger og stevner, og da er det alltid mye stress og piping når han ser andre hunder.
Jeg tror hovedårsaken til at det gikk som det gikk var at miljøet ble for mye for han. Han ble tatt ut av bilen og måtte nesten rett inn i ringen, og fikk egentlig ikke tid til å venne seg til miljøet. Viktigheten av det så jeg dagen etter da jeg tok han med tilbake for å trene på miljø. Satte meg på en stol 50-60 unna ringene og belønnet han for å bare være i ro. Det tok 40 minutter (!) før han roet seg (la seg ned) og pustet rolig. Etter en ny pause i bilen ble han tatt ut igjen og denne gangen roet han seg etter få minutter.
Tiltak:
- Oppsøke utstillinger og stevner for å trene på miljø. Er påmeldt til Sortland og melder sannsynligvis på til Tromsø 25. september også. Førstepri blir å trene på miljø, men sannsynligvis blir vi å starte uansett. Vurderer Bodø i slutten av november også.
- På konkurranser må han få tid til å bli kjent med miljøet før start. Kommer til å bruke bur på konkurranser der det er naturlig/hensiktsmessig, f.eks innendørs.
- Variere treningssted og trene der det er forstyrrelser, f.eks parkeringsplasser, parker etc.
Vi har trent mye på samme type hindre, og har ikke vært flinke nok til å variere. Har tenkt på det før og har delvis gjort noe med det ved å trene hos Senja HK (1 gang bare) og på Ragnvalds hindere med hindergeneralisering i tankene. I tillegg stod de to første hindrene på tvers, og det er ikke noe vi har trent mye på. Men generalisering kan man bare gjøre for lite av:)
Tiltak:
- Trene mer på hindere borte. Her kan jeg kjøre til hundeklubbene i nærområdet og trene, men også trene på konkurransene hvis muligheten byr seg.
- Trene mer med hindere på tvers og fra ulike vinkler.
På trening er halsbåndet nesten alltid på, og jeg bruker alltid treningsvest. En liten detalj kanskje, men når det kommer på toppen av nytt miljø og nye hindere kan det muligens være nok til at Kalle blir vippet av pinnen.
Tiltak:
- Trene mer uten halsbånd
- Trene mer uten treningsvest hvis jeg ikke kan bruke treningsvest på konkurranser.
Selv om jeg ikke var veldig nervøs merket jeg at det ikke bare var en vanlig trening. Det er litt mer trøkk når det er konkurranse og da får han sikkert noen signaler fra meg som han ikke får på trening.
Tiltak:
- Konkurrer!!!
Det kan selvfølgelig være fordi at han ikke var på nett, men det kan også være at vi hadde klart å hente oss inn igjen hvis vi hadde trent mer sirkeltrening/handling. De siste ukene før konkurransen var det mye terping på slalomen, så denne delen av treningen ble litt bortglemt. Generelt har vi trent lite på sirkeltrening/handling (men desto mer på andre nødvendige ting, f.eks hoppteknikk:)).
Tiltak:
- Mer sirkeltrening
- Mer trening på boks og generell trening på handling. Passer perfekt at jeg har egne hindere nå og kan ha de stående i hagen (når de er ferdigmalte, hvilket vil skje hver øyeblikk:))
Det var det jeg fikk ut av de få sekundene vi fikk på banen:)
søndag 4. september 2011
Debut i ag hopp
Fem måneder etter at vi (dvs jeg) bestemte oss for å debutere i ag hopp i Skjomen 3. september var omsider dagen der. Siden vi begynte å trene ag for ett år siden har vi brukt mange hundre timer - både alene og sammen med andre - på treningsbanen og andre steder i regn, snø, kulde, varme og sol. Det har bare gått en vei hele tiden, og jeg føler at vi har lagt et godt grunnlag for videre utvikling. Vi har skyndet oss langsomt og brukt tid på å terpe på detaljer, men samtidig passet på at det er progresjon og at vi ikke blir stående på stedet hvil. Så alt i alt var jeg veldig godt fornøyd med hvor vi stod før debuten, selv om at jeg visste at det var og er ting vi ikke har fått trent på. Men sånn er det, man rekker ikke over alt og helt perfekt blir det aldri:)
De siste ukene har vi brukt mye tid på slalomen, og etterhvert har den begynt å bli ganske bra. Vi har også gått flere baner for å få trening på det. Små kombinasjoner og hele baner med fart og mye som skjer er to helt forskjellige ting. Det er også trening og konkurranse:)
På morgenen før jeg kjørte til Skjomen kjente jeg nervene bra, men etterhver roet det seg. Begynte å fokusere på hva jeg skulle konsentrere meg, og det var 1) huske banen gjennom å huske byttene og 2) holde hodet kaldt. Det siste hadde jeg store problemer med de første gangene jeg gikk hele baner på trening:) Trodde jeg hadde veldig dårlig tid, og stresset og kavet, men egentlig har man ikke så dårlig tid som man tror
Da jeg kom ut på gressmatta halvannen time før start kjente jeg meg overraskende rolig, hadde forventet at nervene skulle være mer tilstede. Emma var nok den som var mest nervøs av alle:)
Briefingen gikk veldig greit. Var veldig konsentrert og enset ikke så mye av hva som skjedde rundt meg. Var visst den siste som var igjen, og gikk ikke av før jeg ble ropt inn, så jeg synes at jeg brukte tiden godt. Prøvde å springe deler av banen også, men det ble kanskje litt halvhjertet. Hadde en god følelse etter briefingen, og hadde en god følelse helt til Kalle fikk startsignalet. Deretter var det bare kaos og ydmykelse:) Filmen får tale for seg. Lærte dog mye av debuten og er glad vi startet. Har gjort meg opp noen tanker om veien videre, men det blir et annet innlegg.
La merke til at Kalle forsvinner ut av filmen med logrende hale. Vi er tydeligvis ikke helt enige om hvor artig vi hadde det:)
De siste ukene har vi brukt mye tid på slalomen, og etterhvert har den begynt å bli ganske bra. Vi har også gått flere baner for å få trening på det. Små kombinasjoner og hele baner med fart og mye som skjer er to helt forskjellige ting. Det er også trening og konkurranse:)
På morgenen før jeg kjørte til Skjomen kjente jeg nervene bra, men etterhver roet det seg. Begynte å fokusere på hva jeg skulle konsentrere meg, og det var 1) huske banen gjennom å huske byttene og 2) holde hodet kaldt. Det siste hadde jeg store problemer med de første gangene jeg gikk hele baner på trening:) Trodde jeg hadde veldig dårlig tid, og stresset og kavet, men egentlig har man ikke så dårlig tid som man tror
Da jeg kom ut på gressmatta halvannen time før start kjente jeg meg overraskende rolig, hadde forventet at nervene skulle være mer tilstede. Emma var nok den som var mest nervøs av alle:)
Briefingen gikk veldig greit. Var veldig konsentrert og enset ikke så mye av hva som skjedde rundt meg. Var visst den siste som var igjen, og gikk ikke av før jeg ble ropt inn, så jeg synes at jeg brukte tiden godt. Prøvde å springe deler av banen også, men det ble kanskje litt halvhjertet. Hadde en god følelse etter briefingen, og hadde en god følelse helt til Kalle fikk startsignalet. Deretter var det bare kaos og ydmykelse:) Filmen får tale for seg. Lærte dog mye av debuten og er glad vi startet. Har gjort meg opp noen tanker om veien videre, men det blir et annet innlegg.
La merke til at Kalle forsvinner ut av filmen med logrende hale. Vi er tydeligvis ikke helt enige om hvor artig vi hadde det:)
onsdag 31. august 2011
onsdag 15. juni 2011
Feriepenger, sommerkonsert og hoppteknikk
For en bra dag! 15. juni er dagen da feriepengene utbetales:) I dag var det også sommeravslutning for barneskolen med den tradisjonelle sommerkonserten hvor elevene synger, spiller og danser. Maja hadde sin siste dag på barneskolen og begynner på ungdomsskolen til høsten:) Dagen ble avsluttet med en oppmuntrende agilitytrening på banen.
Har begynt å jobbe mer systematisk med hoppteknikken igjen, og de tre første øktene ble viet det. Begynte som alltid når vi trener hoppteknikk med Set point exercise. Ingen riv. Andre økt ble Set point exercise med bendwork. Hadde Kalle på min venstre side hele tiden. Ingen riv. Tredje økt gjorde vi det samme, men med Kalle på min høyre side. Her ble det 2-3 riv på nest øverste pinne. Vet ikke hvorfor, men kanskje den siden er vanskeligere for han? Får ha det i bakhodet neste gang vi trener på denne øvelsen. Var bevisst på at han kun fikk startsignalet når han satt med riktig balanse, dvs ikke framoverlent med bøyd hode, slik han ofte gjør.
Hadde egentlig tenkt å fortsette med Progressive grid, men ombestemte meg helt plutselig:) Satte istedet opp denne kombinasjonen:
Satte han opp foran det nærmeste blå hinderet, handlet han over det andre blå hinderet, gjorde foranbytte og handlet han over det hvite hoppet og mot godbitskål. Første gang rev han på det første hoppet, men deretter ble det 4 repetisjoner uten riv.
Etter en kort pause ble det 5 nye repetisjoner, men nå foranbyttet jeg mellom det første blå hoppet og det hvite, og handlet mot godbitskål. Det ble ett riv her også, men er veldig fornøyd likevel. Pinnene var på full høyde hele tiden, og i vinter hadde jeg mine tvil om det i det hele tatt var mulig at han noensinne skulle kunne klare noe sånt:) 80% er ikke godt nok i en konkurranse, men 80% framgang siden i vinter er jo bra, og gir håp:)
Har begynt å jobbe mer systematisk med hoppteknikken igjen, og de tre første øktene ble viet det. Begynte som alltid når vi trener hoppteknikk med Set point exercise. Ingen riv. Andre økt ble Set point exercise med bendwork. Hadde Kalle på min venstre side hele tiden. Ingen riv. Tredje økt gjorde vi det samme, men med Kalle på min høyre side. Her ble det 2-3 riv på nest øverste pinne. Vet ikke hvorfor, men kanskje den siden er vanskeligere for han? Får ha det i bakhodet neste gang vi trener på denne øvelsen. Var bevisst på at han kun fikk startsignalet når han satt med riktig balanse, dvs ikke framoverlent med bøyd hode, slik han ofte gjør.
 |
| Set point exercise med bendwork |
Etter en kort pause ble det 5 nye repetisjoner, men nå foranbyttet jeg mellom det første blå hoppet og det hvite, og handlet mot godbitskål. Det ble ett riv her også, men er veldig fornøyd likevel. Pinnene var på full høyde hele tiden, og i vinter hadde jeg mine tvil om det i det hele tatt var mulig at han noensinne skulle kunne klare noe sånt:) 80% er ikke godt nok i en konkurranse, men 80% framgang siden i vinter er jo bra, og gir håp:)
tirsdag 14. juni 2011
Strålende slalomtrening
Har prøvd å trene på slalomen med å bruke ball som belønning, men det har fungert heller dårlig. Kalle blir veldig gira av ball og lek, og det går kraftig utover presisjonen, spesielt når det er oppgaver han ikke ikke helt har fått forståelsen av. Dagens trening ble derfor med godbitskål som belønning, og Hanne som godbitadministrator og vakt:)
De tre første øktene (i utgangspunktet 15 repetisjoner i hver økt, men i den ene økten ble det noen flere) fortsatte vi med 4 pinner. Vi kom så langt at pinne 3 og 4 stod på rett linje, og det er ny rekord:)
Kalle har det som regel veldig travelt, også når det belønnes med godbiter, og det går ofte utover presisjonen. På en av de første øktene feilet han et par ganger på rad på et par repetisjoner, så da holdt jeg han igjen i halsbåndet for at han skulle få roe seg ned litt. Han dro og ville framover fortest mulig, men det fungerte å holde halsbåndet. Han ble roligere, og når jeg da startet han klarte han det som han hadde feilet på i de to forrige repetisjonene.
Observerte at inngangen ikke var slik jeg vil ha den, så vi avsluttet med to økter innganger (to pinner på kl 2 og kl 8, 15 og 12 repetisjoner) med godbitskål som belønning. Har kun belønnet med ball på inngangene tidligere. Det var artig å se hvor mye mer presis han ble med godbitskål som belønning. Han klarte innganger som han ikke har klart tidligere med ball.
Ser at jeg må bli flinkere til å roe han ned mellom repetisjoner for å få mer presisjon i utførelsen. Fart er ikke alt, selv ikke i agility:)
De tre første øktene (i utgangspunktet 15 repetisjoner i hver økt, men i den ene økten ble det noen flere) fortsatte vi med 4 pinner. Vi kom så langt at pinne 3 og 4 stod på rett linje, og det er ny rekord:)
Kalle har det som regel veldig travelt, også når det belønnes med godbiter, og det går ofte utover presisjonen. På en av de første øktene feilet han et par ganger på rad på et par repetisjoner, så da holdt jeg han igjen i halsbåndet for at han skulle få roe seg ned litt. Han dro og ville framover fortest mulig, men det fungerte å holde halsbåndet. Han ble roligere, og når jeg da startet han klarte han det som han hadde feilet på i de to forrige repetisjonene.
Observerte at inngangen ikke var slik jeg vil ha den, så vi avsluttet med to økter innganger (to pinner på kl 2 og kl 8, 15 og 12 repetisjoner) med godbitskål som belønning. Har kun belønnet med ball på inngangene tidligere. Det var artig å se hvor mye mer presis han ble med godbitskål som belønning. Han klarte innganger som han ikke har klart tidligere med ball.
Ser at jeg må bli flinkere til å roe han ned mellom repetisjoner for å få mer presisjon i utførelsen. Fart er ikke alt, selv ikke i agility:)
mandag 13. juni 2011
Fine sommerdager
Den siste uken har vi hatt et fantastisk flott sommervær, med opptil 28 grader. Det har vært noe mindre trening enn normalt, men litt har vi fått trent.Etter å ha vært i Skjomen i pinsehelga og sett på agility både lørdag og søndag ble jeg inspirert til å ta tak i hoppteknikken igjen. Litt rart at det er så lite fokus på hoppteknikk i agility når man tenker på hvor viktig det er. Det er som om Petter Nortug ikke skulle vært opptatt av å trene skøyteteknikk...
I dag ble det derfor noen økter med hoppteknikk på banen. Startet på vanlig måte med Set point exercise.
Andre og tredje økt ble Set point exercise med bendwork. På den første av bendwork-øktene hadde jeg godbitskåla for nært hoppet, og da ble det noen riv. På andre økten hadde jeg ikke godbitskåla så nært, og da ble det ingen riv. Litt vanskelig å bedømme hvordan hoppingen er når man trener selv, men mener at det så veldig bra ut:)
Til fjerde og femte økt satte jeg opp en progressive grid med 5 hopphinder. Fornøyd med begge disse øktene, men så at det er viktig at hunden er i balanse når han starter og at fokus er framover når startsignalet gis. De gangene det ble riv var det nok her det sviktet, og det får fører ta på sin kappe:)
I dag ble det derfor noen økter med hoppteknikk på banen. Startet på vanlig måte med Set point exercise.
Andre og tredje økt ble Set point exercise med bendwork. På den første av bendwork-øktene hadde jeg godbitskåla for nært hoppet, og da ble det noen riv. På andre økten hadde jeg ikke godbitskåla så nært, og da ble det ingen riv. Litt vanskelig å bedømme hvordan hoppingen er når man trener selv, men mener at det så veldig bra ut:)
Til fjerde og femte økt satte jeg opp en progressive grid med 5 hopphinder. Fornøyd med begge disse øktene, men så at det er viktig at hunden er i balanse når han starter og at fokus er framover når startsignalet gis. De gangene det ble riv var det nok her det sviktet, og det får fører ta på sin kappe:)
Abonner på:
Innlegg (Atom)