Ken fikk i oppdrag å finne noe spiselig mens vi gikk en tur i skogen. Han hadde for sikkerhets skyld kamuflert seg på begynnelsen av turen ved å legge seg ned i par gjørmehull. Det var for å bli mest mulig lik læreren sin, Kalle. Det ble ikke så veldig vellykket, men Ken var fornøyd likevel. Han syntes han ble riktig så fin.
Bortsett fra noe tørr elgbæsj som var gått ut på holdbarhetsdato fant ikke Ken noe spesielt interessant. Han bestemte seg derfor for å vaske av seg kamuflasjen i en liten bekk. Var jo ikke så mange minutter igjen av turen, så han tenkte at når det ikke hadde dukket opp noe til nå, så ble det sikkert ikke ingen fangst i dag.
De hadde ikke så mange minutter da Ken plutselig hørte en lyd i skogen.
Ken: Satan! Hva var det?
Kalle: Gå nå bort og se da!
Ken: Eh...mamma! Jeg blir redd!
Kalle: Ta deg sammen, lillegutt...
Ken går bort til krattet der lyden kom fra, og undersøker. Det piper inni lyngen!
Ken: Ååå satan! En bjørn!!
Kalle: Hallo....!
Ken: Jeg blir angrepet! Hjeeelp!
Kalle: Det er jo en lemmen. Döda honom!
Ken: Jeg tør ikke, jeg tør ikke! Den er stor som en bjørn! Større!
Kalle: Steike...kom deg unna, din feigskit! Jeg tar den!
Film av dramatikken under.
Hallo! Kalle skulle vært med meg i fjor, da skulle vi sett hva han hadde gjort da vi møtte på en ordentlig bjørn ;-) Det er jo jeg og ikke han som hadde overlevd.......Og lemmen er ikke noe godt, jeg er en veloppdragen mann ;-) Takk for at jeg fikk være sammen med deg Kalle, og resten av gjengen i helgen. Var koselig :-)
SvarSlett